Ikke noe som heter Fjordland her for å si det sånn.

Her om dagen var vi på et møte på skolen vi jobber på. På vei hjem tar vi følge med Maya, naboen vår Akriti, vår søster og ama (vertsmor). Når vi nærmer oss huset til Maya spør hun ama om vi ikke vil spise litt snacks hos henne før vi går hjem (som er 5 min unna). Ama takker ja og snur seg til oss og sier (på nepali) "vi spiser litt snacks hos Maya og så går vi hjem"

Huset til Maya er som mange andre hus her i Makwanpur bygd av murstein og sement. Og oppå dette  er veggene malt med knæsj grønn. Huset er to etasjer. Første etasjer er det soverom og do, og under trappen opp til andre etasje har hun masse små kyllinger. I andre etasje er det kun et bitte lite kjøkken, resten av etasjer er foreløpig kun et gulv/tak/terrasse, hvor de senere en gang kanskje skal bygge flere rom.

( Dette er ikke Maya sitt hus, men det kunne ha vært. )

Det eneste som er av sitteplasser inne på kjøkkenet er en benk til to og en plastikk stol, men alle sammen oppholder seg på kjøkkenet. Så fort vi kommer inn blir poteter satt over, det kuttes løk og hvitløk, vår søster går ut av huset for å hente koriander, og bønner blir kokt, da potetene er kokt ferdig sitter vi på gulvet å drar av skallet på potetene, før de kuttes opp i biter og blir blandet sammen med løken som stekes.

Det lages mat i over en time.

Når maten er ferdig legger Maya opp mat på tallerkener til oss, før hun pakker sammen resten av maten, sier ”hade” og går, uten å hverken sitte med oss eller spise. Så der sitter vi, med tallerken på fanget. Vi spiser opp på 10 min, vasker opp tallerknene og går deretter hjem. Da har også klokken blitt så mye at med en gang vi kommer hjem må vi begynne å lage middag, det var jo tross alt bare litt enkel snacks.. (!)

Kulturen rundt mat her i Nepal er veldig annerledes fra Norge. Du har ikke den samme sosiale stunden med vennene dine eller familien din under måltidene. Du skal helst ikke snakke mens du spiser, for da blir maten kald. Du får ikke ta mat selv, det blir du servert. Den som har laget maten, som i de aller fleste hjem vil være moren i huset, spiser ikke med de andre. Fordi det skal alltid skal være en som har muligheten til å gi de som spiser mer mat. Gjerne mer en det du vil ha også:) Men også fordi man spiser med hånden, og etter man har begynt å spise med denne blir den sett på som skitten, som vil si at man ikke skal bruke den til å forsyne seg med mer mat. Etter alle har spist setter mor seg ned og spiser for seg selv. De spiser ikke dessert etter middagen, og om man spiser for nærme etter middagen, blir det sett på som om middagen ikke var noe god. 

Vi har også vært i en del bryllup siden vi kom hit. I Norge er middagen under bryllupet en stor del av festen. Taler blir holdt og måltidet varer i flere timer. Her er det tvert i mot. I matteltet er det kun soler som ofte er satt opp i rader, så mange sitter med utsikt mot den foran sin rygg.  Du kan velge helt selv når du har lyst på mat under bryllupet. Da går du å forsyner deg selv (eller du tar med deg tallerkenen din også er det noen som står å gir deg mat fra et bord), setter deg ned en plass, spiser opp og setter deretter tallerkenen på bakken og går derifra. Det er ingen felles aktivitet, du skal bare bli mett.

Hver morgen våkner vi til lyden av at ama står på kjøkkenet og knuser krydder for hånd. Da lager ama te, med masse krydder og nymelket melk rett fra kuen til bestemor som hun har stått opp kl 4 for å melke. Til frokost litt senere på dagen spiser vi masse ris (!) høstet fra en åker i landsbyen, egg fra markedet 5 min unna, linser som vår bestemor har dyrket og grønnsaker som er hentet fra hagen. Noen ganger også med potet ved siden av (også fra det lokale markedet). Og akkurat det samme spiser vi til middag samme dag. Og til frokost og middag neste dag, og dagen etter der, og uken etter der og etter der.

Dette betyr flere ting;

I. Ikke så mye variasjon i maten/måltidene. Dette kan også være grunnen til at mat ikke er noe sosial happening. Når friheten for å velge hva man skal ha til middag er så liten, så blir det ikke noe spesielt invitere til å spise dal bat (ris og linser) på fredagskvelden med noe venner. 
II. For mor i huset går mye av dagen til å lage mat. I mange hjem blir dette derfor også en heltidsjobb for kvinnen i huset. Dyrke mat, høste mat, så ny mat, lage mat og servere mat. Mens mannen drar, gjerne til en større by eller annet land, for å skaffe seg jobb og tjene penger til familien. 
III. Sunn og ekte mat. Kun ferske og enkle råvarer. Ingen tilsetningsstoffer, eller ferdigmat. 

                                                       

-Christine