Familie - en sentral byggestein i samfunnet

"Et samfunn bygd opp av familie"

En viktig brikke i det norske samfunnet er statens støtte til enkeltmennesket. Jeg og lille meg, som er en av 5,357 millioner mennesker får støtte til å studere hva jeg vil! Jeg får støtte til å være her i Nepal i dag. Om jeg ikke får jobb, får jeg pengestøtte. Får jeg barn får jeg barnebidrag. Og når jeg blir gammel får jeg tilbake penger fra et pensjonsfond som tar vare på meg til jeg dør.  

I et samfunn hvor denne brikken ikke er tilstede, gir det ringvirkninger. Når enkeltmennesket får null støtte av staten, er man nødt til å få støtte fra et annet sted. Familien. Her i Nepal er familien den eneste støtten du har og derfor også kjempe viktig for at du skal ha et bra liv. Det er de som hjelper deg om du er syk. Det er de som støtter deg med penger når du vil studere. Og det er de som tar vare på deg når du blir eldre.

Jeg vil ta frem fire ting som kanskje vil gjøre det litt lettere for dere å få et innblikk i hvordan familie påvirker samfunnet og hverdagen her i Nepal.

Familie bor sammen. Her om dagen var vi med en av våre nepalske venner hjem. Vi gikk inn i et hus og hilste på familien. Etter en stund sa hun; ” oja nei det er ikke her jeg bor, dette er søsteren min sitt hus. Jeg bor i huset ved siden av, og i huset nedenfor huset til søsteren min bor tanten min, og huset nedenfor der bor onkelen min og nedenfor der... og nedenfor der...!" 8 hus på rad. Der bor familien hennes og der har de bodd hele livet. (Jeg sier ikke at akkurat dette er tilfellet for alle familier, men de lever som oftest i samme  lille landsby /gate. Hvor avstandene er ikke mer enn 10 min. Familie bor sammen. )

Men det var kun farens sin side av familien som bor her i disse 8 husene. Grunnen til dette er at når bryllupsdagen kommer flytter alltid kvinnen hjem til mannen sitt hjemsted. Derfor er bryllup er ikke bare en lykkens dag for bruden, det er også dagen hvor hun forlater sitt barndoms hus, kjerne familien og området hun har bodd i hele sitt liv og flytter til et ukjent område for henne, men hvor mannen har bodd hele sitt liv.

Snakker sammen hver dag. Vi bor i en familie på fire. Vi har en lillebror på 7, søster på 17, mor og far. Men kun moren vår og barna bor hjemme. Vår far jobber i Saudi Arabia. Som nevnt i blogginnlegget om mat er det vanlig at mannen i huse reiser inn til storbyen eller utenlands for å jobbe. Sapana- søsteren vår har kun sett faren sin 2 ganger i sitt liv. Men takket være han har de kunnet bygge og bor i det store fine huset de har i dag.

Men! Det er ikke helt riktig det jeg skrev. Sapana har kun sett faren sin "in real life" 2 ganger i sitt liv. For det går ikke EN eneste dag uten at faren ringer til familien sin her på facetime. Og da prater de  Hver eneste dag (!!) . Dette fører også til at om det går en dag uten at han ringer, blir familien bekymra. 

Det er ikke bare fordi at faren er langt borte over mange år at de prater sammen hver dag på Facetime. For 2 dager siden dro moren vår på en jobbreise inn til Kathmandu, 3-4 timer med bil unna her vi bor nå, hvor hun skal være i 3 dager. Samme kveld som hun dro ringer hun hjem, og de prater hjemme. Og det samme gjør hun de tre neste dagene, før hun kommer hjem. Det går ikke eeeen dag uten at de prater sammen på telefon. Og dette gjelder ikke kun denne familien vi bor i. Det ligger i kulturen.

Påvirker forholdet til tid og planlegging. Som også tidligere nevnt i blogginnlegget ”tidsfrustrasjon” er forholdet til planlegging og det å komme på tid ikke likt forholdet vi har til det hjemme i Norge. Men hvis du skjønner hvorfor, er det lettere å forstå. Når familie er den ”støtten” du har, blir familie prioritet én. Familie blir viktigere enn karriere. Men ja, det blir viktigere å være tilstede når familien trenger det enn å rekke det viktige møte. En annen grunn til at de ikke planlegger så mye er at det er så mange faktorer som kan påvirke planen din /hindre planen din å bli gjennomført (som har med familie å gjøre), at det da til tider er letter å ikke planlegge mer enn samme dag.

Første uka vi kom til Makwanpur ble vi invitert til ”jente sermoni” (en sentral feiring av jenter før de kommer i puberteten, innenfor Buddhismen.) Vi fikk invitasjonen på mandag, seremonien skulle være på torsdag.  Likevel møter alle opp og enda litt flere! Mat lages til over 100 gjester. Så kort varsel hadde aldri fungert i Norge for en konfirmasjon. 

” aphno manche ” – oversatt til norsk ”egne folk”. Forholdet til familie påvirker også arbeidslivet. For som sagt er familie viktigere enn karriere. Om du ikke har gode kontakter når du skal skaffe deg jobb her blir det vanskelig. Her er det ikke bare kvalifikasjoner / om du har bra utdannelse og relevant erfaring som avgjør om du får jobben eller ikke. Hvis det står mellom 2 stk for å få en jobb, med samme kvalifikasjoner og utdannelse, og han ene er sønnen til onkelen din sin bror.  Så er det sønnen til onkelen din sin bror du velger. 

- Christine